Vår historie2018-11-29T09:04:58+02:00

Herzl-huset i skogen ved kibbutz Hulda.

Vår historie

Jødisk Nasjonalfond, JNF-KKL, ble grunnlagt på den 5. sionistkongressen i Basel/Sveits i 1901. Forhistorien kan knyttes til Theodor Herzl, en journalist og forfatter fra Wien, som ble vitne til sterk antisemittisme i rettsaken mot Alfred Dreyfus i Frankrike. Herzl så jødenes vanskelige situasjon i verden og lanserte så boken «Der Judenstaat» (Jødestaten) i 1896 med tanke om en jødisk stat i et område med sterke historiske bånd til det jødiske folk som var spredt over hele jorden.

Det hele startet med en drøm. KKL-JNF, Jødisk Nasjonalfond, ble dannet i 1901 som et resultat av den 5. sionistkongress, hvor Herzl formulerte sionismens program om etablering av en jødisk stat. Theodor Herzl, en journalist fra Wien, ble vitne til antisemittisme i rettsaken mot Dreyfus. Han visste det var på tide å ta affære, og var fast bestemt på at før den femte sionistiske kongressen i Basel i Sveits tok slutt, ville et nasjonalfond bli opprettet for å kjøpe land til en jødisk stat i ottomansk-kontrollerte Palestina.
Kongressen vedtok at et fond kalt jødisk nasjonalfond (Keren Kayemeth LeIsrael/KKL-JNF) skulle etableres, og at ”fondet skal tilhøre det jødiske folket som helhet”. Drømmen om et nasjonalt fond som skulle danne grunnlaget for en jødisk stat, ble en realitet.
KKL ble et redskap, til å utvikle landet til et fruktbart område som skulle brødfø en voksende befolkning. Treet ble symbolet for det gjenskapte land.

Fra drøm til virkelighet

En måned etter at fondet ble opprettet, ble Yona Krementzky utnevnt til å lede KKL-JNF’s hovedkvarter i Jerusalem, og han satte i gang umiddelbart.
Krementzky startet med ”Den Gylne Bok”, som registrerer spesielle øyeblikk i livet til innskriveren, eller noen vedkommende ønsker å hedre. Disse betalte innskripsjoner er den dag i dag fortsatt ettertraktet i hele den jødiske verden. Disse vakre bøkene er plassert på KKL-JNF sitt hovedkvarter i Jerusalem, hvor alle kan få se. Den aller første innskripsjonen var av Theodor Herzl.
Krementzky begynte også å publisere JNF frimerker, hvor inntektene gikk til jødisk nasjonalfond. Det første frimerke ble utgitt i 1902 og viste Davidsstjernen og navnet «Sion.”

De blå bøsser

Krementzky vedtok også et forslag om at en bøsse skulle plasseres i alle jødiske hjem slik at en ved enhver anledning kunne bidra til KKL-JNF. I perioden mellom de to verdenskrigene fantes det om lag én million blå bøsser i jødiske hjem over hele verden. Den blå bøssen har i årenes løp fulgt det jødiske folk og blitt et symbol på deres kjærlighet til Eretz Israel – landet Israel.

Første kjøp

Våren 1903 kjøpte KKL-JNF sin første parsell: 50 mål i Hadera.
I 1904 ble KKL-JNF oppfordret til å gjennomføre sine første oppdrag: å finansiere utgiftene til jødiske forskere, noe som var starten på JNF-KKL sitt arbeid innen forskning og utvikling.

I 1905 hadde KKL-JNF sine landområder blitt utvidet til å omfatte land ved Genesaretsjøen og Ben Shemen i sentrum av landet.
KKL-JNF kjøpte enda et område i sentrum av landet på Hulda. Landet på Hulda ble kjøpt til et helt spesielt formål – planting av olivenlunder til minne om Herzl – og med dette la KKL-JNF ut på et nytt prosjekt: skogplanting.
KKL-JNF spilte en sentral rolle i etableringen av den første moderne jødiske byen – Tel Aviv. De skaffet også land til de første kollektive fellesskapene, i dag kjent som kibbutzer.